FAQ

Et klimaregnskap er en beregning av hvilken klimapåvirkning et selskap eller organisasjon har hatt over en angitt tidsperiode.

GHG-protokollen er en standardisert metode for å identifisere, beregne og rapportere klimagassutslipp. Den består av tre scopes (omfang) som hjelper organisasjoner med å strukturere og kvantifisere utslippene sine.

Scope 1-utslipp refererer til direkte utslipp av klimagasser fra kilder som er direkte kontrollert av en organisasjon eller virksomhet. Dette inkluderer typisk utslipp fra brenning av fossile brensler i anlegg og transportkjøretøy, samt prosessutslipp fra industrielle aktiviteter.

Scope 2-utslipp refererer til indirekte utslipp av klimagasser som oppstår fra produksjon av den elektrisiteten, varmen eller dampen som en organisasjon bruker. Disse utslippene oppstår ikke direkte fra organisasjonens egne kilder, men fra eksterne kilder som strøm- eller varmeprodusenter.

Scope 3-utslipp inkluderer alle andre indirekte utslipp som oppstår som et resultat av organisasjonens aktiviteter, men som ikke er direkte kontrollerbare eller eies av organisasjonen. GHG protokollen definerer 15 kategorier av scope 3 utslipp. Eksempler på slike kategorier er utslipp fra transport av varer, forsyningskjeden, ansattes reiseaktiviteter og utslipp fra bruk av solgte produkter.

Unngåtte utslipp refererer til reduksjonen av klimagassutslipp som oppstår som et resultat av implementerte tiltak eller praksiser for å redusere bruk av fossile brensler eller ved å velge mer miljøvennlige alternativer. Disse utslippene blir "unngått" fordi aktiviteter er blitt endret for å minske den mengden klimagasser som genereres.

SBTi står for Science Based Targets initiative, en organisasjon som hjelper selskaper med å sette og oppnå målbare reduksjonsmål for klimagassutslipp som er i tråd med vitenskapelig forskning og målet om å begrense global oppvarming.

En omstillingsplan er en strategisk plan som utarbeides av organisasjoner for å håndtere endringer i markedet, teknologi, regelverk eller andre forhold som påvirker virksomheten.

En omstillingsplan skal vanligvis inneholde en analyse av nåværende situasjon, identifikasjon av nøkkelutfordringer og muligheter, formulering av mål og strategier, ressursallokering, implementeringsplaner og overvåkingsmekanismer.

Mål bør være konkrete, målbare, oppnåelige, relevante og tidsbestemte (SMART).

En målbane er en tidsplan eller veikart som viser hvordan organisasjonen planlegger å nå sine mål over en gitt periode.

Bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter refererer til potensielle finansielle konsekvenser som oppstår som et resultat påvirkning fra sosiale eller miljømessige forhold på selskapet. Dette kan også skyldes avhengigheter av menneske- eller naturressurser.

En dobbel vesentlighetsanalyse er en metode som brukes for å vurdere selskapers påvirkning på mennesker og miljø, samt hvordan selskapet påvirkes finansielt av bærekraftsrelaterte tema.

En aktsomhetsvurdering er en systematisk gjennomgang av risikoer og muligheter knyttet til en organisasjons virksomhet, med sikte på å identifisere potensielle negative konsekvenser og iverksette tiltak for å minimere dem.

Ved implementering av CSRD i norsk lov vil det kreves at bærekraftsrapportering blir attestert av uavhengige revisor eller tredjepart for å sikre nøyaktighet og pålitelighet. Mange selskap har historisk valgt frivillig attestasjon av bærekraftsrapportering eller -informasjon på rammeverk eller KPIer.

Klimarisiko refererer til potensielle skader eller tap som oppstår som et resultat av klimaendringer, inkludert ekstreme værhendelser eller endret værmønster som kan føre til skader på eiendom og infrastruktur.

«risikoen for strategiske og finansielle konsekvenser for næringsliv og samfunn når tap av natur, eller overgangen til et samfunn hvor bruk av natur er innenfor jordens tålegrenser, endrer forutsetningene og rammene for næringsvirksomhet og økonomien»

Datakvalitet handler om nøyaktighet, fullstendighet, relevans, konsistens og pålitelighet av data som brukes i bærekraftsrapportering og beslutningstaking.

Kontroller på bærekraftsdata inkluderer prosedyrer og tiltak for å sikre nøyaktigheten og påliteligheten av data, samt å minimere risikoen for feil.

Et datapunkt er en enkelt verdi eller observasjon som inngår i et datasett eller en serie med data.

En verdikjede er en serie med aktiviteter som en organisasjon utfører for å levere et produkt eller en tjeneste til kundene, fra råvareinnhenting til produksjon, distribusjon og salg. Dette inkluderer både oppstrøms- og nedstrøms aktiviteter.

En verdikjedeanalyse innebærer å identifisere alle trinnene i verdikjeden og analysere hvordan de påvirker organisasjonens bærekraftsprestasjoner og muligheter for forbedring.

Den sosiale dimensjonen i bærekraft omfatter forhold som arbeidstakerrettigheter, mangfold og inkludering, helse og sikkerhet, samfunnsansvar og etisk forretningspraksis.

Loven skal fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, samt sikre allmenheten tilgang på informasjon (Forbrukertilsynet)

Loven pålegger blant annet virksomhetene en informasjonsplikt og en plikt til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger som skal redegjøres for i en rapport som legges frem (Forbrukertilsynet)

Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD) er EUs nye direktiv om bærkeraftsrapportering. CSRD erstatter EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering, NFRD. Først og fremst dekker det de store virksomhetene som opererer i EU som i nær fremtid må opplyse om hvordan deres aktiviteter påvirker mennesker og miljø og bærekraftsrisikoen de blir utsatt for.

Direktivet innfører standarden «European Sustianability Reporting Standards» (ESRS) som spesifiserer krav til hvordan virksomheter skal rapportere om bærekraft og hvilken informasjon virksomhetene skal presentere. Standardene er bygget opp på to nivåer:

• Standarder for alle virksomheter – sektorovergripende standarder (inkludert i den første delegerte rettsakten)
• Sektorspesifikke standarder (arbeid pågår)
• Standarder for små og mellomstore bedrifter (pågående arbeid)
• Standarder for virksomheter utenfor EU (arbeid pågår)

Med dobbel vesentlighet skal en nå vurdere virksomheten med to linser:

• Selskapets påvirkning på ytre forhold
• Ytre forholds påvirkning på selskapet

Hvordan selskapet påvirker ytre forhold er dekket gjennom den vesentlighetsanalysen beskrevet innledningsvis som tar utgangspunkt i virksomheten, verdikjeden og interessenter. Det nye er at vesentlighetsanalysen nå også skal ta stilling til hvordan ytre forhold påvirker selskapet finansielt. Eksempler på finansiell påvirkning er ESG-faktorer som kan ha en negativ eller positiv påvirkning på en virksomhets forretningsmodell, inntekter, marginer eller kapitalbehov.

Det finnes flere grunner til at ditt selskap burde gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse:

• Det er pålagt, og det er lurt å starte forberedelsene i god tid. Virksomheter som treffes av CSRD er pålagt å gjøre en dobbel vesentlighetsanalyse. Det kan være nyttig å begynne å forberede seg så tidlig som mulig, da dette ikke kun er en rapporteringsøvelse.
• Prioriter riktig. Analysen gir deg svar på hvilke bærekraftsområder som er relevante for din virksomhet, som er helt sentralt fra et strategi- og styringsperspektiv
• Bygg bro mellom business og bærekraft. Den doble vesentlighetsanalysen har et helhetlig perspektiv og bør involvere ulike funksjoner i selskapet, spesielt økonomi, risiko og strategi, i tillegg til bærekraftsteamet. Dette bidrar til å bygge bro mellom bærekraft og resten av virksomheten.
• Økt tillit hos interessentene. Ved å vurdere både selskapets påvirkning på miljø og samfunn, og hvordan bærekraft kan påvirke selskapet finansielt, kan man mer effektivt vurdere og rapportere på selskapets overordnede bærekraftsarbeid og risikoeksponering. Denne økte åpenheten kan bidra til å bygge tillit hos interessenter.
• Eierskap hos styret og ledelsen. Ved dobbel vesentlighet synliggjøres både den potensielle oppsiden (muligheter) og nedsiden (risiko) bærekraft har for virksomheten. Dette kan bidra til å sikre eierskap og forankring til bærekraft bredt i virksomheten, og spesielt på ledelsesnivå.

Den doble vesentlighetsanalysen ligger til grunn for rapportering etter ESRS, men øvelsen er også verdifull for virksomheter som ikke er rapporteringspliktig. Kombinert vil den doble vesentligheten gi en oversikt over hvor selskapet har størst påvirkning, hvordan ESG faktorer treffer virksomheten og dermed hvordan bærekraft burde integreres i strategien for å lykkes og fremtidssikre forretningen.

Formålet med taksonomien er å etablere en felles forståelse av hvilke økonomiske aktiviteter og investeringer som kan regnes som bærekraftige i tråd med EUs langsiktige klima- og miljømål. EUs taksonomiforordning er grunnmuren i EUs nye regelverk om bærekraftig finans.

Felleseuropeiske kriterier er ment å gjøre det lettere å sammenligne investeringsmuligheter på tvers av land og sektorer, og skal bidra til å redusere risikoen for såkalt grønnvasking hvor investeringer fremstilles som grønne uten å ha beviselige klima- eller miljøgevinster. Systemet vil danne grunnlaget for fremtidige europeiske standarder og merkeordninger for finansielle produkter.

For å kunne defineres som bærekraftig etter forordningen, må en økonomisk aktivitet bidra vesentlig til å oppnå minst ett av seks definerte miljømål. Det skal fastsettes vitenskapsbaserte kriterier for hva som regnes som vesentlige bidrag. I tillegg skal aktiviteten ikke ha en betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene, og den må oppfylle minstekrav til sosiale og styringsmessige forhold.

For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til et eller flere av EUs miljømål:

• Begrensning av klimaendringer;
• Klimatilpasning;
• Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser;
• Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning;
• Forebygging og kontroll av forurensning; og/eller
• Beskyttelse av sunne økosystemer.

Taksonomiforordningen gir Europakommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere kriterier for hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses å bidra vesentlig til oppnåelsen av miljømålene. Taksonomien vil tas i bruk i EU fra 1. januar 2022, når det første settet med kriterier trer i kraft. Regjeringen har fremmet lovforslag som gjennomfører EU-forordningen om en taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet og offentliggjøringskrav (Prop. 208 LS (2020-2021).

For å nå EUs klimamål for 2030 og nå formålene bak European Green Deal, er det avgjørende at vi retter søkelyset mot bærekraftige prosjekter og aktiviteter. EUs taksonomier et virkemiddel i dette arbeidet.

Sustainability Accounting Standards Board («SASB») er en ideell organisasjon som utvikler regnskapsstandarder for bærekraft. SASB-Standard gir veiledning i forbindelse med offentliggjøringen av økonomisk bærekraftsinformasjon fra selskaper til sine investorer. Standardene, som er tilgjengelige for 77 sektorer, identifiserer undergruppen av miljø-, samfunns- og selskapsytringsprinsipper (ESG) som er mest relevante for økonomiske resultater i hver bransje.

Standarden er ikke obligatorisk.

GRI står for Global Reporting Initiative og er et sett standarder for bærekraftsrapportering. Disse standardene gir retningslinjer for organisasjoner om hvordan de kan rapportere om sin økonomiske, miljømessige, og sosiale ytelse. GRI-standarden er en av de mest brukte rammeverkene for bærekraftsrapportering globalt, og den gir bedrifter og organisasjoner et verktøy for å strukturere og kommunisere deres innsats innen bærekraft.

Standarden er ikke obligatorisk.

SFDR står for Sustainable Finance Disclosure Regulation. Dette er en EU-forordning som har som formål å fremme bærekraftig finans og investeringer ved å styrke transparens og ansvarlighet i finanssektoren. SFDR pålegger finansrådgivere og finansmarkedsdeltagere, som for eksempel fondsforvaltere og investeringsrådgivere, å gi informasjon om hvordan de integrerer bærekraftskriterier i investeringsbeslutningene sine og hvordan de tar hensyn til bærekraftsrisiko i investeringsprosessen. Målet er å gi investorer bedre innsikt i bærekraftsaspektene ved investeringene sine, slik at de kan ta mer informerte beslutninger og bidra til en mer bærekraftig økonomi. SFDR ble vedtatt av EU og trådte i kraft fra mars 2021. SFDR har gradvis blitt innført i Norge fra og med 2023.

Standarden er obligatorisk for finansrådgivere og finansmarkedsdeletagere.

En styringsmodell på bærekraft kan omfatte etablering av bærekraftsstrategier, opprettelse av mål og indikatorer, tildeling av ansvar og ressurser, implementering av tiltak, overvåking av resultater og rapportering til interessenter.

ESG-rating refererer til en evaluering av en organisasjons ytelse innenfor områdene miljø (Environmental), samfunn (Social) og styring (Governance), ofte brukt av investorer for å vurdere bærekraftsrisiko og potensial.

Det korte svar er nei, «miljøvennlig» og «bærekraftig» er ikke helt det samme.

Miljø betyr omgivelser eller ytre livsvilkår. Miljøvennlig er betegnelse på tiltak som hevder redusert, minimal eller ingen skade på natur, økosystemer eller miljø. Å handle miljøvennlig betyr derfor at man tar et bevisst valg om å handle på en måte som i mindre grad belaster miljøet. Det meste som faller inn under henvisningen til miljøvennlig, vil også være omfattet av begrepet bærekraftig, da bærekraftig favner bredere og rommer mer.

Bærekraft og bærekraftig utvikling er knyttet til at vi må tilfredsstille dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille deres kommende behov, og det er sammenhengen mellom klima og miljø, økonomi og sosiale forhold som avgjør om noe er bærekraftig.

En bærekraftig utvikling er definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Begrepet stammer fra FNs Verdenskommisjon for miljø og utviklingsrapport Vår felles fremtid, av Brundtland-kommisjonen, fra 1987.

Bærekraftig utvikling er et globalt begrep som er basert på solidaritet med kommende generasjoner, i tillegg til alle de som lever i dag. Det er en anerkjennelse av at vi bare har en klode, med en begrenset mengde ressurser, og at det er i vår felles interesse å ta vare på den. Verdenssamfunnet må i denne prosessen særlig jobbe med tre overordnede forhold; 1) Klima og miljø, 2) økonomi og 3) sosiale forhold.

Mer informasjon er blant annet tilgjengelig på FN sine sider.

Grønnvasking er en form for misledende markedsføring der et produkt eller selskap blir fremstilt mer miljøvennlig enn det som faktisk er det reelle tilfellet. I praksis omfatter dette derfor aktører som markedsfører et produkt med enkelte bærekraftige eller miljøvennlige egenskaper uten at det bidrar med en positiv effekt. Dette kan være vektlegging av miljøfordeler, samtidig som man velger å se bort fra ulemper, eller bruk av begreper man ikke har dekning for å bruke.

Grønnvasking kan derfor på lik linje med annen markedsføring rammes av markedsføringslovens krav om at miljøpåstander skal være riktig og ikke villedende.

Når det er sagt er det ikke forbudt å bruke påstander om miljø og bærekraft i markedsføring, men næringsdrivende må passe på at de ikke overselger produktene sine.

Les mer om grønnvasking her.

I juli 2021 presenterte europakommisjonen en pakke med tolv lovforslag som skal bidra til at EU når sitt oppdaterte klimamål for 2055. Pakken kalles «Fit for 55» (på norsk «Klar for 55») ettersom alle medlemsland er blitt enig om å øke EUs klimamål for 2030 fra minst 40 prosent redusert utslipp til minst 55 prosent redusert nettoutslipp, sammenlignet med tallene fra 1990.

Endringene gjelder følgende områder:

• Revisjon av EUs kvotesystem (EU ETS); inklusive forslag til utvidet virkeområde,
• Revisjon av LULUCF-forordningen (land use, land use change and forestry) som omhandler opptak og utslipp av arealer og skogbruk;
• Revisjon av innsatsfordelingsforordningen (effort sharing regulation) for det som ofte kalles ikke-kvotepliktige utslipp (transport, jordbruk, bygg m.m.);
• Revisjon av direktivet om infrastruktur for alternative drivstoff;
• Forslag til forordning om opptak av fornybare og lavkarbondrivstoff i maritim sektor;
• Forslag til forordning om opptak av bærekraftig alternative drivstoff i luftfart;
• Revisjon av fornybardirektivet;
• Revisjon av energieffektiviseringsdirektivet;
• Revisjon av energiskatedirektivet;
• Forslag til forordning om karbongrensejusteringsmekanisme; og
• Forslag om forordning som etablerer et sosialfond for klimainnsats.

Pakken er ansett som noe av det mest betydningsfulle uttaket av EUs Green Deal til nå, og vil utgjøre en sentral del i EUs klima- og energipolitikk. Med disse nye lovforslagene og tiltakene beveger vi oss fra «soft law» til «hard law» som potensielt vil kunne øke hastigheten på utviklingen. Formålet er å drive frem utslippskutt og legge rammeverket for å få fart på Green Deals industrielle ambisjoner. Dette vil bidra til utslippskutt ved å dra nytte av ny vekst- og sysselsettingsmuligheter for Europa.

EU har som mål å være klimanøytrale i 2050 – altså en økonomi med nullutslipp av drivhusgasser. Dette målet er kjernen i European Green Deal, og er i overenstemmelse med EU’s forpliktelser i henhold til Parisavtalen. EUs klimamål er å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030, og er antatt å gi en jevn utslippsbane fram til klimanøytralitet i 2050. Et slikt kutt i utslipp vil kreve innsats fra alle sektorer.

EUs mål for 2030 er brutt ned i tre delmål som skal oppfylles gjennom EUs klimaregelverk:

• Kvotepliktig utslipp: For utslipp omfattet av kvotesystemet (EU ETS) er målet totalt 43 prosent reduksjon i utslipp i 2030 sammenlignet med 2005. Europakommisjonen har foreslått å øke målet til 61 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 2005.
• Ikke-kvotepliktige utslipp: Målet er totalt 30 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 2005. Det er ulike mål for de ulike EU-landene. Europakommisjonen har foreslått å øke målet til 40 prosent reduksjon i 2030 sammenlignet med 2005.
• Opptak og utslipp i skog og annen arealbruk: Mål om at samlede utslipp ikke skal overstige opptaket i sektoren. Europakommisjonen har foreslått endringer i dette regelverket som følge av det forsterkede 2030-målet.

På nåværende tidspunkt er konsekvensene av EUs klimatiltak i hovedsak bare blitt vurdert på EU‑nivå. De makroøkonomiske virkninger på medlemsstatsnivå vil variere noe som følge av medlemsstatenes forskjellige utgangspunkter for veien mot klimanøytralitet og forskjellige sektorspesifikke sammensetninger av landets utslippsprofil. EU har derfor fokusert på at en rettferdig omstilling er en hjørnesten i EUs Green Deal. Medlemsstatene vil likevel dra fordel av viktige redskaper på EU-plan til å takle eventuelle utfordringer, og da særlig gjennom EUs flerårige finansielle rammer for 2021-2027 og NextGenerationEU.

Karbondioksid En gass sluppet ut gjennom menneskelige og naturlige aktiviteter. En av en rekke klimagasser (klimagasser – Se nedenfor) som bidrar til klimaendringer.

Måleenhet som brukes til å sammenligne den relative klimapåvirkningen av ulike klimagasser. CO2e til enhver klimagass er mengden karbondioksid som vil gi tilsvarende globalt oppvarmingspotensial. 1 tonn av CO2 = 1 tonn av CO2e; 1 tonn metan = 25 Tonn av CO2e.

En internasjonal organisasjon som samler inn og analyserer klimadata fra virksomheter fra hele verden og hvordan klimaforandringene på virker de ulike virkomhetene. Systemet er basert på et spørreskjema som sendes til selskaper om en rekke klimarelaterte emner, hvorfra det utvikler rangeringer, benchmarks og datastrømmer.

Et internasjonalt organisasjon som gir selskaper et rammeverk for rapportering av miljøinformasjon til investorer med samme krav til kvalitet som finansiell informasjon. 31. januar 2022 ble CDSB del av IFRS Foundation for å støtte ISSBs arbeid.

Kjent som klimatoppmøte/FNs klimakonferanse. COP er forhandlingsmøtene om hvordan klimnakonvensjonens målsettninger skal følges opp og utvikles: FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC). Organet møtes årlig, og deres møter er nummerert. Parisavtalen ble vedtatt på COP21. COP26 ble holdt i Glasgow i november 2021.

CSRD utvider det nåværende EU-direktivet for ikke-finansiell rapportering (NFRD) til å omfatte et bredere omfang av virksomheter som opererer i EU. EU-kommisjonen utviklet et forslag til et direktiv, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) som tar sikte på å forbedre bærekraftsrapporteringen.

Miljø, sosiale forhold og virksomhetsstyring. Investorer bruker i økende grad disse ikke-finansielle faktorene som en del av analyseprosessen for å identifisere materielle risikoer og vekstmuligheter.

Rådgivende ekspertgruppe, etablert av EU for å tjene den europeiske offentlige interessen, i å utvikle og fremme europeiske synspunkter innen finansiell rapportering, sikre at disse synspunktene vurderes av IASB, og gi Europakommisjonen råd om godkjenning av IFRS for bruk i EU. EFRAG er også EUs standardsetter for europeiske standarder for bærekraftsrapportering (ESRS). EFRAG har gitt ut utkastet til European Sustainability Reporting Standards.

EU-standarder for bærekraftsrapportering.

Amerikansk regnskapsstandardsetterorgan. Ansvarlig for å utarbeide regnskapsstandarder for børsnoterte selskaper i USA (USGAAP). Utstedt Staff Educational Paper i mars 2021 i skjæringspunktet mellom ESG og finansielle regnskapsstandarder.

Fremmer internasjonal finansiell stabilitet ved å koordinere nasjonale finansmyndigheter og internasjonale standardsettende organer i utvikle regulatoriske, tilsyns- og andre finanssektorspesifikke krav, samt oppmuntre til ensartet implementering i ulike jurisdiksjoner. Etablert TCFD som svar på å håndtere systemrisiko for klimaendringer på finansiell stabilitet.

GRI har utviklet en internasjonalt anerkjent standard for rapportering av økonomiske, miljømessige og sosiale forhold. Dette skal gi informasjon om en organisasjons positive eller negative bidrag til bærekraftig utvikling.

Gass som absorberer og avgir strålende energi innenfor det termiske infrarøde området, forårsaker drivhuseffekten. De primære drivhusgassene i jordens atmosfære er vanndamp (H2O), karbondioksid (CO). GHG-protokollen er den mest brukte og anerkjente standarden for rapportering av klimagassutslipp I et klimaregnskap

Uavhengig organ med ansvar for utvikling og publisering av International Financial Reporting Standards (IFRS), som er vedtatt i 144 jurisdiksjoner.

Det organdet som utarbeider og fastsetter de internasjonale revisjonsstandardene (International Standards on Auditing – ISA). IAASB utstedte Staff Audit Practice Alert, Hensynet til klimarelatert risiko i oktober 2020. De publiserte også Utvidet veiledning for ekstern rapportering i april 2021.

Det ansvarlige organet for utgivelse av internasjonale regnskapsstandarder. Den utnevner medlemmer av IASB. november 2021 kunngjorde IFRSF opprettelsen av det nye standardinnstillingsstyret – The International Sustainability Standards Board. Se også definisjonen "ISSB".

Styret som IFRS Foundation har etablert sammen med IASB for å utvikle globale standarder for bærekraftsrapportering. 

Et omsettelig, markedsbasert instrument laget for hver kilowattime (Kwh) av elektrisitet som genereres og leveres til nettet fra en fornybar energiressurs.

Mål for reduksjon av klimagasser som er i tråd med det den nyeste klimavitenskapen mener er nødvendig for å nå målene i Parisavtalen. Science Based Target Initiative (SBTi) er et samarbeid mellom ikke-statlige organisasjoner (NGOer) som vurderer og godkjenner mål som vitenskapsbaserte.

SASB Standards er sektortilpassede standarder for offentliggjøring av bærekraftsinformasjon til investorer. SASB standardene identifiserer problemstillinger som er mest relevante for verdiskaping i bedrifter på tvers av 77 bransjer. Se også "VRF"-definisjon.

SFDR er en EU forordning som pålegger obligatoriske ESG-opplysninger for kapitalforvaltere og andre aktører i finansmarkedene med virkning i EU fra mars 2021. I Norge er dette tatt inn i Offentliggjøringsforordningen som forventes å tre i kraft i løpet av 2022.

TCFD-anbefalinger støtter effektiv klimarelatert finansiell rapportering til investorer, basert på pilarene for styring, strategi, risikostyring, beregninger og mål. Etablert av FSB og er et rammeverk for selskapsrapprotering på klimarisiko.

TNFD har laget utkast til et rammeverk som skal hjelpe bedrifter med å analysere naturrisiko slik at avhengighet og påvirkning på natur kan inngå i beslutningsprosesser

TEG (EU) – Technical Expert Group on sustainable finance har jobbet med å utvikle EUs taksonomi for klimatiltak og klimatilpasning.

FNs rammekonvensjon om klimaendringer (UNFCCC) er en internasjonal miljøavtale, inkludert endringer som Kyoto-protokollen og Parisavtalen. FNs overordnede mål er å «stabilisere klimagasskonsentrasjonene i atmosfæren på et nivå som vil forhindre farlig menneskeskapt innblanding i klimasystemet» – og Parisavtalen søker å begrense oppvarmingen til 1,5 °C.

En handlingsplan for mennesker, planet, fred og velstand, signert av regjeringer i 2015, bestående av 17 bærekraftsmål, inndelt i 169 underpunkter som skal nås innen 2030.

Fusjonert enhet av International Integrated Reporting Council (IIRC) og Sustainability Accounting Standards Board (SASB) fra juni 2021 for å gi investorer og selskaper et omfattende rapporteringsrammeverk på tvers av hele spekteret av verdidrivere og standarder for å fremme “ global sustainability performance”

VRF samler integrert rapporteringsrammeverket og SASB-standarder.

• Integrert rapporteringsrammeverk: Integrert rapportering er en prosess basert på integrert tenkning for å kommunisere hvordan en virksomhets strategi, styring, ytelse og fremtidsutsikter fører til verdiskaping på kort, mellomlang og lang sikt.

SASB-standarder: Se "SASB"-definisjon. mai 2022 kommuniserte IASB og ISSB i en felles uttalelse planene for fremtidig rolle, styring og utvikling av VRFs integrerte rapporteringsrammeverk og integrert tenknings prinsipper. Uttalelsen bekrefter at rammeverket og prinsippene vil bli en del av underlaget som skal benyttes av IFRS Foundation og IASB. ISSB vil påta seg ansvaret for fremtidig bruk og utvikling.